Etiketter

mandag 1. mai 2017

Skitur i lavlandet

Våren er treg i år, det skyldes mangel på varmegrader, og det faktum at det har kommet mye snø på ettervinteren. Men, plusset er at man ikke trenger å dra over skoggrensen for å finne skiføre. Etter en skitur på Sjåfjellet dagen før, valgte jeg samme område, bare noen meter lenger ned fra skoggrensen.

Det ble ikke så lang tur, jeg drøyde det lenge i heimen. Gidda ikke å stresse med å komme meg avgårde, slik jeg gjorde før. Men turen ble ikke mindre fin av den grunn, bare litt kortere i tid og strekning.

Jeg dro til Åselva og Grunnvannet, et naturreservat med et meget rikt fugleliv. Noen arter er allerede på plass, og flere kommer til etterhvert. Mye svaner var det, og for første gang fikk jeg også se traner. Kan ikke huske jeg har sett dem tidligere. Synd fuglene er så vàre, ikke lett å komme på nært hold. Slettes ikke når skiene skraper i snøen og røper at jeg er underveis. Men, turen ble ikke mindre fin av den grunn.

 Skal lite til av mildvær før det ikke lar seg gjøre å bruke skiene her.

 Åpen råk, ikke lenge før det går å kaste med nymfer nå.

 Fugler på flukt.



 Huglhornet, eller Kuglhornet som noen kaller den, like majestetisk som alltid.

 Et tranepar. Sky og ikke lett å kome innpå.

 Denne svanen lå lenge slik, var oppe og strakk på halsen ved gjevne mellomrom. Tror den fulgte med meg der jeg satt, selv om det var litt på avstand.

 Nydelig terreng, og jeg søker tilbake hit rett som det er.

På tampen av turen dukket det opp en Opel Rekord. Rusten og fin i fargen.


Min første overnatting i Amok Draumr.

Jeg er som regel alltid sugen på tur ut. Ihvertfall ofte. Det være seg til fjells, på sjøen i kajakk, sommer som vinter, varmt eller kaldt. Spiller ikke alltid så stor rolle med vær og årstid når lysta er der. Men jeg har også de dagene da det overhodet ikke frister med tur, ei god og varm stue er det mest komfortable da, og jeg nyter roa i heimen.

Vintercamping har sin egen sjarm. Jeg liker det, og midt i april var jeg på tur og overnatting ute. Ifølge YR var det 8 minusgrader, og litt bris fra øst gjorde det noe kjøligere. Denne gangen  hadde jeg ikke med telt, med Hammock. Nyanskaffelsen skulle prøves.

Min første entrè i hammocken skulle vært filma. Det er bare tull at det ikke går an å velte ut av den, bakover. Jeg klarte kunststykket å plutselig se beinan peike rett opp mot himmelen, og jeg skled på hau ut og i laussnøen med hode og skuldra først. Samme problem oppsto da jeg skulle ta kveld. Da jeg hadde kommet meg ned i soveposen og skulle dra igjen glidelåsen opplevde jeg at posen var opp/ned. Så skulle jeg få snudd den rett vei, få den vridd på plass uten å krype ut av den. Den seansen skulle vært filma. Det tok sin tid, og da jeg etter ei stund var varm og svett, og brillan dugga sånn, var det bare å krype ut og starte forfra igjen. Det hjalp. Et øyeblikk var jeg vertikal igjen, i posen, beinan opp og hauet ned. Men heldigvis var jeg smart nok denne gangen å gripe tak i bandet som hele greia henger i og kom meg på rett kjøl igjen. Dèt berga meg. Etter det hadde jeg det helt topp.

Vel vel, her er noen inntrykk fra turen.

 Planen var å traske avgårde 3-4 kilometer. Til et område jeg visste det var noen fine furutrær i. Fine trær til å etablere meg i, og ikke minst bålved.
Litt tungt med dyp snø, men jeg hadde det ikke travelt, og nøt tur og omgivelser.


 Sol og nysnø skaper mange flotte skygger og motiver.


 Jeg fant etterhvert fin leirplass. Gode trær og litt lè for østavinden. Her var det bare å pakke ut og henge opp soveplassen. Det gikk helt greit å henge opp utstyret selv om jeg aldri har gjort det før.

 Ja dette var saker. Denne kommer jeg til å få mye glede av.


 Sola varmet, og det var bare å nyte.

 Da sola gikk ned var det bare å sanke ved. Og det gjorde jeg til gangs, hadde ved som holdt i 3-4 timer. Med litt etterfyll, vel og merke.


 Jervenduken er ikke oppskrytt, og den kom godt med.


 Synes det blei riktig så stemningsfullt utover ettermiddagen og kvelden.

 Det var ganske mye snø det jeg hadde slått meg ned.  Var nok 70 - 80 cm ned til bakken.


Måtte rusle litt rundt og ta noen bilder utover kvelden. Godt å røre på seg når det lakker og lir utover kvelden. Må jo ha litt å gjøre også.

 Dette var utsikten på morrakvisten. Her ble jeg liggende å myse ut i morrasola, og venta på at ho skulle komme klar av trærne. Det tok ca 3 timer det. Men hva gjorde vel det?
Hadde ikke med tarp på turen. Syntes ikke jeg trengte det all den tid det skulle være klarvær. Men det hadde ikke vært så dumt å ha den opp uansett. Riktig montert ville den tatt av for vinden. Og ikke minst ville den tatt av for noe snø som kom fra greinene over meg. Og, småkvister og  kongler som traff meg i skallen og som gjorde at jeg skvatt nokka så vanvittig.... Men jeg overlevde det.


 Dette var ei gammel og svær furu. Kommer ikke så godt frem av bildet, men den ruva godt i terrenget.


 En sort/hvitt-variant av snøløandskapet.


Appelsin på skitur hører med. Den smakte godt under en liten rast ikke så langt unna bilen.

Det blei ett døgn på tur denne gangen. Overnatting i hammock anbefales. Brukte Exped LW 7 som liggeunderlag, men anbefaler LW 9. Noe andre gjør som også hadde samme underlag som jeg hadde. I minusgrader ble det en tanke kjølig i ryggen, uten at jeg frøs. Men jeg vet at noen legger jakke eller saueskinn under ryggen, og da har de tilstrekkelig varme til å sove godt.

Neste vintercamp blir sannsynligvis i telt. Har planer om tur i høyfjellet, der er det som kjent ikke trær.

søndag 19. mars 2017

Med bållukt i klærne og burger i magen

Så ble det helg igjen, men planer for dagen hadde jeg ikke. Forrige helg gikk til Vinterpadletreff, og da kan det være godt å være i ro også. Men så ble det mer og mer sol og blå himmel i mellom snøbygene, og utpå formiddagen var det bare å hive seg rundt og finne fram det som trengs for tur i snø. 
Ski på taket, truger bak i bilen, så får det bli det det blir. Turen ble lagt til Herjangsfjellet. Herlig turområde, og furutrærne byr på bålved. Bestemte meg for å gå utenom oppkjørte løyper, søkte heller stillheta og urørt snø som det hadde falt en del siste natt.
Da jeg kledde på meg ved bilen var det litt sur sno fra nord. Men det var bare å ta på en ekstre buff og  dra glidelåsen i jakka godt opp over haka. Og traske i vei. Jeg valgte ski foran truger. Men kunne like gjerne gått med truger. Det var godt med snø hele turen.


 Med snø på trærne var det tydelig at snøen hadde kommet med vind fra vest/sør-vest. 

 Urørt snø, sol og blå himmel. Ikke en lyd, kun rype som ble skremt og fløy avsted. Kan ikke bli bedre.

 Det gikk ikke så fort. Det var heller ikke meningen. Når jeg går tur er det for å oppleve. Og nyte. Stresstur med puls og svetting får heller bli kveldstid mellom helgene når formålet 
er trim og "Sommerkropp 2017".

 Det lå an til væromslag. Jeg kikket stadig fremover da jeg gikk, og fra vest så jeg det kom mørke skyer. Lua måtte tas frem fra fotobagen da det kom vind og snø. Herlig med snø i trynet når man er god og varm i kropp og fjes. Værre er det med brillen som blir nærmest ubrukelig.

 Etter et par kilometer begynte jeg å kikke etter bålplass. Hadde tenkt å gå enda et par kilometer, men jeg kom sent i gang, og snømengden var såpass stor at jeg valgte å korte ned på turen. Samme avstanden skal jo gås på tilbaketuren også. Var ikke så lysten på å traske tilbake i mørket.
Her lå det snøpå trærne, noe som tydet på at det var litt i le. Og furutrær tyder også på bålved. Hadde ikke tatt med primus på turen, så bål var nødvendig dersom det skulle bli nykokt kaffe.

 Ypperlig bålplass. Høvelig stor furu hadde lagt seg ned i lyngen, store og tette greiner ga meg le for litt vind som var. Jervenduken ble hengt opp, og dermed hadde jeg perfekt og lun plass.

 Snart var kjelen på bålet, nå var det bare å nyte tid og sted.

 Man blir ikke mett av kaffe. Stoppet på turen og kjøpte med et par hamburgere. Slettes ikke dum turmat til ei avveksling fra pølser og bacon.

 I heimen har det hendt flere ganger at jeg har brent maten. I ett tilfelle brant jeg stekepannen også. Den ble helt ødelagt. Måtte kasseres. Og det er når man setter panna på oven, og tar seg en snartur på Mac-en for å titte på dagens verdensbegivenheter. Så glemmer jeg meg av en stakket stund, til det begynner å lukte og ose i heimen. Da er det for sent.
På turen her var det ingen mac i nærheten. Men, kameraet skulle plasseres på noen greiner slik at det kunne bli et par selfis av meg og bålet. Det tok litt tid, og da jeg snudde meg mot bålet var det full fyr i stekepannen. Bål under pannen, og i pannen. Æ blåste hysterisk til det slukket. Burgeren ble litt svart. Svartflambert, men gussjelov etanes. Den var ikke svartbrent, bare litt sotete.
Og fortsatt er jeg i live, så det var ikke dødelig. 
Burger nr 2 ble stekt under fullt oppsyn av turgåeren.

 Utpå ettermiddagen var det tid for retur. Av erfaring vet jeg at det er bak meg det skjer noe med lys og solnedgang. Så det er bare å snu seg og kikke bakover med jevne mellomrom.
Sol og snøbyger kjemper om plassen, men sammen gjør de seg best. Noen ganger.

 Alltid fasinerende med snø, form og farger.
@



 Som vanlig blir det mange stopp underveis. Utrulig mange flotte syn å se.




Tilbake ved bilen. Ser meg tilbake og får dette synet av terrenget jeg har gått i,  og solnedgangen.
Nok en herlig tur er over. Nå er det hjem, rydding av turutstyr, opphenging av klær.
Dagen etter blir jeg påminnet om gårdagens tur. Det lukter bål i heimen.